Sjokolade og smågodt: Ernæringsrådet i media

Butikkjedene har startet en priskrig på smågodt som medfører rekordlave priser. Ernæringsrådet mener dette stemmer dårlig overens med satsingen på helse som de fleste butikkjedene  har erklært. Ernæringsrådsmedlem Jøran Hjelmesæth uttaler seg svært kritisk både i VG og, sammen med ernæringsrådsleder Liv Elin Torheim, i tv2.no. Vi støtter heller en priskrig på frukt og grønnsaker!

Det har vært mye fokus på søte fristelser i det siste.  En artikkel i VG skriver om om mulige positive helseeffekter av sjokolade, hvor Jøran uttaler også seg.  Ernæringsrådsmedlem Erik Arnesen skriver opplysende om sjokolade på bloggen sin, Sunn skepsis. i et innlegg han har kalt «Sjokoladenyheter kan gjøre deg dum».

pick-and-mix-171342__340

Ernæringsrådet i media

Jøran Hjelmesæth, medlem i ernæringsrådet, uttalte seg nylig i KK hvor han presiserte at selv om man er tynn, er det viktig å spise sunt og være fysisk aktiv.

Han sier: – Dersom man spiser mer energitett mat enn man forbrenner, vil man få økt fettprosent både på «innsiden» og på «utsiden», men det første overskuddet lagrer seg gjerne på «innsiden». Noen er mer arvelig disponert for å lagre fett på «innsiden», og kan dermed ha mye fett i bukhulen rundt de indre organene (bukfett) uten å være klar over det – dette til tross for at de kanskje har en normal BMI (18,5 til 24,9).

Videre forteller Hjelmesæth at det er farlig å ha for mye bukfett fordi det blant annet øker risikoen for type 2-diabetes.

De norske kostrådene gir en god rettesnor for et helsefremmende kosthold.

KK

Hva skal kostråd ved diabetes baseres på?

Dette diskuteres i Dagens Medisin i en kronikk av tre av ernæringsrådets medlemmer, Jøran Hjelmesæth, Kjetil Retterstøl og Liv Elin Torheim, sammen med klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas. Kronikken er et svar på et innlegg av Erik Hexeberg som promotereret et meget lavt karbohydratinntak ved diabetes. Forfatterne konkluderer imidlertid med at «en så radikal kostendring som Erik Hexeberg tar til orde for, er det ikke vitenskapelig belegg for å anbefale for noen.»

vegetables-760860__340En arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet har uterbeidet retningslinjer for behandling av diabetes som nylig er lagt ut på høring, og kosthold ved diabetes er inkludert i kapittelet Levevaner ved diabetes og behandling av overvekt og fedme. 

 

Ernæringsrådet i media

Erik Arnesen, medlem av Nasjonalt råd for ernæring og helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke uttaler seg i dag i Aftenposten om skjulte saltkilder i maten: Mange søte kjeks og muffins inneholder mye salt.  Det kan være krevende for forbrukeren å redusere saltinntaket – særlig når saltinnholdet ikke er merket. salt-shaker-188532_960_720

Les også rapporten om salt Ernæringsrådet utarbeidet våren 2015.

Og om Saltpartnerskapet hvor norske myndigheter samarbeider med organisasjoner og næringsliv for å gradvis redusere  innholdet av salt i maten.

Sultkatastrofen i Syria

aleppo-1078472__340
Markedet i Aleppo, Syria, før krigen.

For  et par dager siden eksploderte sosiale medier og andre nettsider med bilder av utsultede barn med apatisk blikk, og avmagrede menn og kvinner som fortalte at de ikke hadde spist på månedsvis. Madaya, en by med 40.000 innbyggere, har, i følge flere nyhetskanaler, vært beleiret siden juli og fått inn svært lite mat. Sultkatastrofen er et hjerteskjærende og tragisk resultat av krigen i Syria som har fått lov til å vare i fem lange år. Sulten som denne befolkningen lider under, har allerede krevd flere menneskeliv. I tillegg har sult og underernæring alvorlige og irreversible følger for helse og utvikling, særlig for små barn. Omsider har omverdenen fått vite om denne tragiske situasjonen. I følge Amnesty International kan dette være toppen av isfjellet og muligens er det flere andre befolkningsgrupper som lever under tilsvarende vanskelige forhold. Disse menneskenes grunnleggende menneskerettighet til å være fri fra sult og nød brytes på det mest alvorligste. Det er først og fremst Syriske myndigheters ansvar å få inn mat, men også verdenssamfunnets må bistå.

Mat og ernæring har mange viktige funksjoner i menneskers liv, og er ikke minst nødvendig for overlevelse. Det er dessverre mange utfordringer knyttet til mat, selv om man helst ønsker at mat skal være en kilde til nytelse og glede. I dag er det et oppslag i Aftenposten (her og her) hvor jeg kommenterer viktigheten av å velge matvarer med mindre energiinnhold om man ønsker å gå ned i vekt. Kontrastene til disse andre, hjerteskjærende nyhetssakene er store. Likevel, vi må nok venne oss til å få innsyn i og forholde oss til andres ufattelige tragedier samtidig som vi funderer på hva vi skal lage til middag eller hvordan vi skal gå ned de tre kiloene vi la på oss i jula.

Ernæringsrådet i media

Lederen av Nasjonalt råd for ernæring, Liv Elin Torheim, kommenterte et oppslag i Aftenposten 5. januar, hvor en forsker var bekymret over at nesten hver fjerde nordmann vil kutte ned på inntaket av rødt kjøtt. Torheim mente at det er ingen grunn til bekymring. De fleste kan trygt redusere inntaket av rødt kjøtt og dekke behovet for næringsstoffer fra andre matvarer. Se her hva helsemyndighetene sier om inntak av kjøtt. steak-575806__180

Kjetil Retterstøl kommenterte en ny studie om lavkarbo og risiko for hjerteinfarkt, i Dagbladet 22. desember 2015. Metaanalysen sammenliknet lavkarbo- og lavfett-diett og så på effekter av de to typene dietter for kroppsvekt og kardiovaskulær risiko. Selv om lavkarbo ga en noe høyere vektnedgang ga den også en økning i HDL- og LDL-kolseterol, som kan bidra til å øke risiko for hjerte- og karsykdom. «Økningen i det gode kolesterolet veier på ingen måte opp for økningen i det skadelige kolesterolet», understreket Kjetil Retterstøl.

 

Kronikk om forskning på ulike typer fett og helse

Fire av ernæringsrådets medlemmer (Kjetil Retterstøl, Jøran Hjelmesæth, Erik Arnesen og Liv Elin Torheim) hadde en kronikk i Aftenposten den 26. oktober 2016. Temaet var forskning rundt sammenhengen mellom ulike typer fett og helse. Selv om forskning har kartlagt mange mekanismer og sammenhenger, er det fortsatt mye man ikke vet. Når man vurderer forskningsresultater er det viktig å samtidig ha en kritisk vurdering av forskningsmetodene som er brukt. Kjetil, Jøran og Erik er medlemmer i arbeidsgruppen som ernæringsrådet har nedsatt for å vurdere forskningen innen feltet.

De samme forfatterne har også skrevet et innlegg i Norsk tidsskrift for ernæring som går enda dypere inn i tematikken.

Kronikk om fett

Godt nytt år!

Nå er det snart gått ett år siden det nåværende Ernæringsrådet ble etablert. Det har vært et hektisk år med en rekke aktiviteter, medieopptredener av mange av rådets medlemmer, skriving av rapporter, og ikke minst utvikling av en strategisk plan SonjaB smilfor arbeidet vårt. Jeg som leder av Ernæringsrådet, hadde store planer om jevnlig blogging, men nå har det dessverre gått noen måneder siden forrige oppslag. Jeg skal ta et skippertak og legge ut sentrale hendelser som har skjedd siden sist. Nå er det et nytt år med nye muligheter og jeg satser på å synliggjøre arbeidet i Ernæringsrådet enda mer i året som kommer. Fortsett å lese Godt nytt år!