Ny studie svekker ikke anbefalingene om fett og karbohydrater

Resultatene fra den mye omtalte PURE-studien er hverken banebrytende eller i strid med dagens kostråd.

Tekst: Erik Arnesen, medlem i Nasjonalt råd for ernæring

Det er bred enighet, over hele verden, om at forholdet mellom mettet og umettet fett i kostholdet er knyttet til risikoen for hjerte- og karsykdom, som er en av de største årsakene til sykelighet og tidlig død. Helsedirektoratet anbefaler å bytte ut deler av det mettet fettet (fra for eksempel meierismør og fete kjøttprodukter) med umettet fett (fra for eksempel planteoljer, nøtter og fisk). Tidligere i år konkluderte en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring med at det fortsatt er faglig støtte for dette rådet. Denne konklusjonen var ikke basert på én enkelt studie, men på store kunnskapsoppsummeringer publisert siden 2010 samt evidensbaserte anbefalinger fra andre land og organisasjoner fra hele verden.

I går publiserte tidsskriftet The Lancet en artikkel av et internasjonalt forskerteam som har kartlagt kostholdet blant rundt 135 000 personer fra hele 18 ulike land, og sett på sammenhenger med dødelighet og hjerte- og karsykdom i løpet av 7-10 år. Studien er en del av prosjektet PURE – Prospective Urban Rural Epidemiology. Ernæringsrådet har sett nøye på PURE-studien tidligere, da den i 2014 antydet at et lavt saltinntak var forbundet med økt risiko for å dø.

Flesteparten av deltakerne i studien var fra Kina og andre land i Asia. To europeiske land (Polen og Sverige) og ett Nord-Amerikansk land (Canada) utgjorde 11 prosent av deltakerne. Deltakerne i PURE-studien hadde jevnt over et inntak av karbohydrater som er mye høyere enn en gjennomsnittlig nordmann, og et mye lavere inntak av fett og mettet fett. Det gjennomsnittlige fettinntaket (23,5 prosent av energiinntaket) var også noe lavere enn de nordiske anbefalingene for fett (25-40 prosent).

Resultatene viste at personer som spiste mest karbohydrater hadde økt risiko for å dø (28 prosent økt risiko), spesifikt død av andre årsaker enn hjerte- og karsykdom – det vil i hovedsak si kreft, lungesykdommer og infeksjoner. Risikoen begynte å stige når karbohydratinntaket oversteg 60 prosent av energiinntaket. (I Norge og Norden anbefales et karbohydratinntak mellom 45 og 60 prosent.)

På den annen side viste studien at et høyere fettinntak var knyttet til lavere risiko for å dø av andre årsaker enn hjerte- og karsykdom. Dette gjaldt for både mettet, enumettet og flerumettet fett. Personer som spiste mest mettet fett hadde 14 prosent lavere risiko for å dø i løpet av oppfølgingstiden, mens de som spiste mest flerumettet fett hadde 20 prosent lavere risiko for å dø.

En teoretisk analyse antydet at det å erstatte karbohydrater med flerumettet fett, men ikke mettet fett, var forbundet med lavere dødelighet. Fettinntaket hadde ikke sammenheng med hjerte- og karsykdom i denne studien, men det var en klar tendens til at høyere inntak av mettet fett var knyttet til høyere risiko for hjerteinfarkt.

Forfatterne skriver avslutningsvis i sin artikkel at globale kostråd bør revurderes i lys av studien. En så sterk påstand fortjener å bli undersøkt nøye. De offisielle kostrådene blir stadig revurdert, men én isolert studie er aldri tilstrekkelig, selv om Forskning.no hevder at denne studien ”frikjenner” mettet fett.

Studien kan i seg selv ikke bevise at et høyt karbohydratinntak eller et lavt fettinntak var årsak til den høyere dødeligheten. Dette er allikevel ingen dårlig studie, og et virkelig imponerende arbeid har vært gjort. Tolkningen av resultatene er imidlertid avgjørende.

Strider ikke mot anbefalingene om karbohydrater

Hvordan lyder så dagens anbefalinger? Når det gjelder inntak av karbohydrater, sier anbefalingene at det bør utgjøre mellom 45 og 60 prosent av det totale energiinntaket (energiprosent, E%) (se figur 1). Kostrådene legger vekt på fiberrike karbohydratkilder, som frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og belgvekster. Sukker er et karbohydrat, men bør begrenses.

I denne studien var gjennomsnittlig inntak av karbohydrater 61 E% – så vidt over det anbefalte. Dette høye gjennomsnittet skyldes at flesteparten av deltakerne var fra Asia og Afrika; i Kina spiste 77 prosent 60 E% karbohydrater eller mer. Til sammenlikning er gjennomsnittet i underkant av 50 E% i Norge.

Screen Shot 2017-08-30 at 11.21.41

Figur 1. Risiko for å dø ved økende inntak av karbohydrater (prosent av energiinntaket) sammenliknet med et inntak under 50 %. Kun de to siste kategoriene var statistisk signifikant forbundet med høyere dødelighet.

Raffinerte karbohydrater

Som forfatterne selv påpeker hadde de fleste et kosthold med mye ”raffinerte” karbohydrater – det vil si matvarer som hvit ris og loff, ikke grønnsaker og grovt brød. I flere land var også sukker, brus og kaker også blant de viktigste karbohydratkildene. I Kina var for eksempel hovedkildene ris, hvetemel, hirse, kaker og grønnsaker, mens det i India var ris, sukkerrør, te (med sukker) og chapatti. Et slikt kostholdsmønster reflekterer ikke våre anbefalinger.

Disse funnene er tvert imot i tråd med hva vi vet fra før om ”raske”, raffinerte karbohydratkilder.

Fettinntaket var innenfor anbefalingene

Videre anbefales et fettinntak mellom 25 og 40 prosent av energiinntaket, og at inntaket av mettet fett bør være under 10 E%. I Norge er det svært få som oppfyller denne anbefalingen om mettet fett, og det anbefales derfor å bytte ut deler av det mettede fettet med umettet fett. Nasjonalt råd for ernæring har presisert at hva man erstatter det mettede fettet med er viktig – å spise mer sukker i stedet for mettet fett er for eksempel ikke gunstig.

Den nye PURE-studien viser ingen sammenlikning av mettet fett med enumettet eller flerumettet fett. Dermed kan den heller ikke sies å være i strid med kostrådene. Inntak av flerumettet fett var imidlertid knyttet til lavere risiko for å dø enn inntak av mettet fett.

For mettet fett var inntaket i PURE-studien lavt, i gjennomsnitt 8 E%. Selv i Europa og Canada var fettinntaket overraskende lavt sammenliknet med andre globale kostholdsundersøkelser. Andre undersøkelser har også vist at gjennomsnittlig fettinntak i Kina i dag er over 30 E%.

Ikke overførbart til norske forhold

Den tilsynelatende lavere dødeligheten som ble funnet ved høyere fettinntak, angikk død av andre årsaker enn hjerte- og karsykdom, som i hovedsak var kreft, lunge- og infeksjonssykdommer, hvor en dårlig ernæringsstatus bidrar til en dårlig prognose. Et høyere inntak av fett kan derfor ha vært en markør for et mer variert og fullverdig kosthold i flere av disse folkegruppene. I noen av landene – slik som Bangladesh – var for eksempel ris en av de viktigste kildene til protein. Dette tyder på at de hadde lite tilgang på protein av høy kvalitet, og kanskje hadde et underskudd på protein.

Det betyr likevel ikke at et høyt inntak av fett eller mettet fett er mest gunstig hos en ellers velernært, velstående befolkning. Dessverre har de ikke vist sammenhenger mellom karbohydrater, fett og sykdom eller død innenfor de inkluderte landene. Det er derfor høyst uklart hvorvidt funnene er relevante for nordmenn. Det er opplagt at et optimalt kosthold for oss i Norge ikke er det samme som i for eksempel Bangladesh og Zimbabwe, som har en svært høy forekomst av underernæring.

Store ulikheter mellom befolkningene

At PURE-studien inkluderer så mange ulike land gjør den veldig interessant. Det er gjort få store kostholdsundersøkelser av denne typen utenfor de rike landene i verden. Men det er også problematisk å trekke slutninger fra studien ettersom variasjonen i så mange andre variabler enn kostholdet også er svært stor.

Flere av landene i PURE-studien har vært gjennom store økonomiske endringer og mer urbanisering, noe som har påvirket kostholdsmønsteret. Ettersom kostholdet i denne studien kun ble undersøkt på ett tidspunkt, vet vi ikke hvordan inntaket av næringsstoffer endret seg underveis.

Forhåpentligvis vil forskerne publisere sammenhenger mellom kosthold og helse innad i de respektive landene i fremtiden.

Støtter ikke lavkarbo eller et høyt fettinntak

Som forfatterne selv påpeker, er ikke denne studien et argument for å spise et karbohydratfattig kosthold:

”… moderate intakes (eg, 50–55% of energy) are likely to be more appropriate than either very high or very low carbohydrate intakes.”

I de asiatiske landene var det ingen sammenheng mellom karbohydrater og risiko for å dø, mens det var en sammenheng i ikke-asiatiske land. Årsaken til denne forskjellen er ikke kjent, men det kan kanskje skyldes ulike typer kilder til karbohydrater mellom landene. Gruppen karbohydrater kan inkludere alt fra havregryn til sukker, som vi vet har ulike helseeffekter.

En annen stor studie som ble publisert tidligere i år, med rundt 200 000 menn og kvinner fra USA, fant at et ”sunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med 25 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt, mens et ”usunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med økt risiko. Det sunne kostholdsmønsteret besto blant annet av mer fullkorn, frukt og grønnsaker og planteolje, mindre mettet fett og sukker mens det usunne hadde mer av blant annet søtsaker, sukkerholdig drikke og fine kornvarer.

Det må igjen påpekes at et ”høyt” fettinntak i denne studien ikke er høyt sammenliknet med et typisk norsk kosthold. Så å si alle spiste mindre enn 40 E% fett, som er det høyeste anbefalte nivået (se figur 2).

Gjennomsnittlig fettinntak var 23 E%, men det varierte fra så lite som 18 E% i Kina til 30,5 E% i Europa (Sverige og Polen) og Canada. Verdens Helseorganisasjon anbefaler et inntak av mellom 25-35 E% fett. De som hadde et fettinntak under 25 % hadde høyere risiko for å dø i denne studien, men et lavt fettinntak anbefales heller ikke.

 

Screen Shot 2017-08-30 at 11.28.15

Figur 2. Risiko for å dø ved økende inntak fett (prosent av energiinntaket) sammenliknet med et lavere fettinntak.

Forfatterne skriver selv i artikkelen at om lag 35 E% fett kan være gunstig, noe som er innenfor dagens anbefalinger.

Må sammenliknes med annen forskning

PURE-studien er imponerende på grunn av størrelsen og de mange nasjonene som deltar. Selv om den er stor når det gjelder antall deltakere, må den imidlertid sees i kontekst av tidligere studier.

Den hittil største observasjonsstudien ble publisert i 2009 av Marianne Jakobsen og medarbeidere. Denne besto av over 340 000 personer fra Europa og USA med et gjennomsnittlig inntak av mettet fett fra 9 til hele 20 E%. Da et 5 % høyere inntak av flerumettet fett ble sammenliknet med mettet fett, var risikoen for hjerteinfarkt redusert med 13 prosent; risikoen for å dø av hjerteinfarkt eller hjertestans redusert med 26 prosent. Lavere inntak av mettet fett til fordel for karbohydrater eller enumettet fett var derimot ikke knyttet til lavere risiko.

I ettertid har flere studier konkludert med det samme. Som vi har vist til i vår nye rapport om fett, har også metaanalyser av randomiserte, kontrollerte studier funnet tilsvarende reduksjoner i hjerte- og karsykdom når inntaket av flerumettet fett øker på bekostning av mettet fett.

2 kommentarer om “Ny studie svekker ikke anbefalingene om fett og karbohydrater

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *