Debattinnlegg: Statens kostråd forebygger overvekt – dersom vi følger dem!

Kostraad

Medlemmer av Nasjonalt råd for  ernæring hadde et kort debattinnlegg i Aftenposten 27. februar som tilsvar på innlegget Vi blir fetere og fetere, selv om vi følger statens kostholdsråd. Så hvor svikter det? i Aftenposten 20. februar 2017 av Kari-Mette Walmann Hidle. Debattinnlegget vår var imidlertid kraftig forkortet, og her kommer fullversjonen av innlegget, med lenker:

Statens kostråd forebygger overvekt – dersom vi følger dem!

Kari-Mette Walmann Hidle hevder i Aftenposten 21.02.18 at “vi blir fetere og fetere selv om vi følger statens kostråd” og spør om statens kostråd bidrar til fedmeepidemien. Dette resonnementet bygger imidlertid på sviktende grunnlag, da svært få faktisk følger kostrådene. Usunn mat var en av hovedårsakene til død av hjerte- karsykdom i Norge i 2013; usunt kosthold forklarte 1 av 5 (18,3%) dødsfall, like mange dødsfall skyldtes høyt blodtrykk, som i stor grad er forårsaket av usunn kost og overvekt. Det er derimot godt dokumentert at man ved å følge de norske kostrådene; “et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer” og “opprettholder balansen mellom energiinntak og energiforbruk” vil redusere risikoen for overvekt og en rekke kroniske sykdommer.

Forfatteren spør om legen ikke bør revurdere strategien når den tradisjonelle behandlingen av fedme ikke hjelper. Her foreslår hun at vi bør tenke nytt og lytte til alternative forklaringsmodeller som argumenter for større inntak av fett og lavere inntak av karbohydrater. Dette begrunnes i populærlitteratur, en journalists artikkel om temaet, et foredrag av hjerteforskeren Salim Yusuf og en studie ved Universitetet i Bergen. Disse kildene føyer seg inn i rekken av et økende antall publikasjoner og meningsytringer fra et stort fagfelt, men de mangler kunnskapsbasert dokumentasjon som kan forsvare en vesentlig endring i behandlingen av fedme.  Resultatene fra Bergensstudien viste tvert imot at en fettredusert slankekur ga en betydelig reduksjon i det skadelige LDL-kolesterolet og indikerer at deltakerne dermed reduserte sin risiko for fremtidig hjerte- karsykdom og død med rundt 25 % sammenliknet med høyfettgruppen. Både de som spiste mye og lite fett gikk for øvrig like mye ned i vekt. Hjerteforskerens foredrag var basert på upubliserte data og kan ikke tas stilling til før disse er publisert i et fagfellevurdert tidsskrift.

Vi er naturligvis enige med Walmann Hidle i at kostrådene skal være kunnskapsbaserte.  Dagens kostråd sier for øvrig ikke at man bør bytte ut fett med karbohydrater. De gir rom for et vidt spenn i det totale fettinntaket, men sier at mettet fett delvis bør reduseres til fordel for umettet fett. Nasjonalt råd for ernæring har imidlertid ingen uvilje mot å tenke nytt og sjekker nå om kostrådene om fett holder “vann” i lys av ny kunnskap.

Avslutningsvis tror heller ikke vi at uvitenhet eller mangel på viljestyrke er årsaken til at mange sliter med fedme. Det å pålegge pasienten skyldfølelse er svært dårlig behandling. Vårt samfunn er fedmefremmende, med ubegrenset tilgang til billig, kaloritett mat og drikke, og vektøkning er en normal respons hos arvelig disponerte individer. Det bør derfor satses mer på både strukturelle og individbaserte forebyggende tiltak.

Tønsberg/Oslo, 22.februar 2017

Jøran Hjelmesæth, Medlem av Nasjonalt råd for ernæring, Leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, Professor ved Universitetet i Oslo

Erik Arnesen, Medlem av Nasjonalt råd for ernæring, Helsefaglig rådgiver, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Kjetil Retterstøl, Nestleder i Nasjonalt råd for ernæring, Professor ved Universitetet i Oslo, Lipidklinikken, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Liv Elin Torheim, Leder av Nasjonalt råd for ernæring, Professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus

 

 

En kommentar om “Debattinnlegg: Statens kostråd forebygger overvekt – dersom vi følger dem!

  1. Jeg forstår ikke svaret deres, eller anbefalingene deres. Jeg synes dere er forferdelig sta. Er Ansel Keys deres helgen? Egentlig forstår jeg ikke at jeg orker å skrive dette. Dere kommer sikkert ikke til å lese det, og dere har jo bestemt dere allerede.

    Dere sier: «…mettet fett delvis bør reduseres til fordel for umettet fett». Hvorfor det? «… skadelige LDL-kolesterolet». Hvorfor er LDL-skadelig? Om publikasjoner som fremmer større inntak av fett og mindre av karbohydrater, sier dere: «…de mangler kunnskapsbasert dokumentasjon som kan forsvare en vesentlig endring i behandlingen av fedme». Hvor har dere det ifra at dette ikke er kunnskapsbasert? Det er da virkelig mye kunnskap om dette.

    Istedenfor å gå inn for å redusere mettet fett, må dere heller sette dere inn i hva slags fett som er farlig. Det er fett med alt for mye Omega 6 som er inflammasjons-fremmende i for store mengder. Det får vi også i Norge aldeles for mye av, mye pga kraftfôr fra soya som blir dyrket i Brasil der regnskogen hugges ned i en hastighet som virkelig burde få dere til å steile. Men også fra flytende fett får vi omega 3, dvs oljer, og margariner som skal være så mye bedre enn mettet fett og smør, noe de jo ikke er. Omega 3 / Omega 6 forholdet bør være 1 / 1. I dag er det ca 1 / 10-15. Alarm! Omega 3 tilskudd er noe av det viktigste man må ta for helsen, og da gjerne i større doser for å balansere ihvertfall noe av det skjeve 3 / 6 forholdet. Her finnes det gode norske produkter.

    Anbefal at bønder må belønnes for økologisk landbruk der beiting i norsk natur utgjør størsteparten av maten om sommeren, og ellers gress. Meieriprodukter må og komme fra slike dyr. Kanskje går det å få tilbake det norske kulturlandskapet. Nortura er heldigvis på veg med riktig for. Ta dere også en titt på oppdrettslaks-næringen. Der går det også mye i soya, så det er ikke all slags laks som er så veldig sunn lenger, dessverre. LDL i seg selv er ikke farlig, eller dårlig, det er livsnødvendig. Det som kan gjøre det farlig er om partiklene er små og tette, da kan de feste seg i åre-veggene om man har inflammasjon. Inflammasjon får man gjerne om man spiser mye karbohydrater med høy glykemisk indeks, slik at insulin-nivået blir som en berg og dalbane. Denne type karbohydrater fører og gjerne til mange små og tette LDL-partikler. Frukt er ikke det beste om man er overvektig eller har diabetes. Der er det fruktsukker. Sukker i alle dens former er en kjempe-skurk! Sukker har sneket seg inn i alle slags matvarer. Her kan matvarebransjen virkelig ta tak. Vesten «koser» seg syke og døde på alt sukkeret og snacksen vi stapper i oss. Her må befolkningen virkelig opplyses.

    Så. Glem krigen mot ufarlig mettet fett og «farlig» kolesterol. Sørg heller for at det mettede fettet vi får i oss er sunt. Ta tak i alt sukkeret som er over alt, ikke minst der vi minst aner at det er. Og få folk til å spise mat som ikke sender insulin-pumpen på full gass hver gang vi spiser. Det er det vi blir fete av, ikke av fett. Og ut og gå ca 30 min et par tre ganger i uken i litt greit tempo. Mer skal det ikke til.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *