Fagseminaret om sosial ulikhet og kosthold

Helsedirektoratets to fagråd for sosial ulikhet i helse og for ernæring arrangerte 7. februar 2017 et felles fagseminar for å belyse sammenhengen mellom sosial ulikhet og kosthold.

De to fagrådene ser at det er behov for mer kunnskap om, og oppmerksomhet rundt, sosial skjevfordeling i kostholdsvaner og hvilke virkemidler i ernæringspolitikken som kan bidra til å redusere ulikhet i ernæring og helse. Disse temaene ble belyst gjennom tre foredrag.

Øyvind Giæver, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, ledet seminaret med om lag 150 deltakere.

Leder av Nasjonalt råd for ernæring, Liv Elin Torheim, og nestleder av Fagrådet for sosial ulikhet i helse, Espen Dahl, innledet. De fortalte om de to fagrådene og om bakgrunnen for seminaret (se Torheims presentasjon og Dahls presentasjon).

DSC_0537Nanna Lien, professor i samfunnsernæring ved Universitetet i Oslo, tok for seg hva vi vet om sosial ulikhet i kosthold i Norge basert på landsdekkende undersøkelser (se Liens presentasjon). Lien viste at selv om mange undersøkelser viser sosiale forskjeller når det gjelder inntak av ulike matvarer og næringsstff, så gjelder dette ikke alle. Dette har til dels metodologiske forklaringer, og Lien mente det bør legges mer vekt på å utforske sosial ulikhet i kosthold i landsrepresentative undersøkelser for ulike aldersgrupper.

DSC_0538Kristian Larsen, professor ved Institut for Læring og Filosofi, Aalborg Universitet, innledet om bakenforliggende årsaker til sosial ulikhet i levevaner (se Larsens presentasjon). Larsen delte mulike årsaksfaktorer i seks grupper og ga et interessant og tankevekkende skråblikk på helsefremmende arbeid.

DSC_0541Elling Bere, professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder, presenterte hva man vet om effektive tiltak for å utjevne sosial ulikhet i kosthold (se Beres presentasjon). Bere viste at strukturelle tiltak ofte vil ha en mer sosialt utjevnende effekt, og brukte gratis skolefrukt som eksempel. Han mente at det er et utmerket «naturlig eksperiment» som ble innført av myndighetene og deretter fjernet. Studier viser at særlig barn fra lavere sosio-økonomiske grupper økte inntaket av frukt og grønnsaker og reduserte inntaket av usunn snacks, når de fikk gratis skolefrukt. Bere stilte seg kritisk til at gratis skolefrukt ble fjernet når det har så godt dokumentert effekt som sosialt utjevnende tiltak.

Presentasjonene ble etterfulgt av en paneldebatt. Blant diskusjonstemaene var hvordan retningslinjer for f eks skolemat kan iverksettes ved den enkelte skole, og hvordan man kan få til varige endringer som ikke er avhengige av ildsjeler. Det ble trukket frem eksempel fra Nordland fylkeskommune hvor folkehelsearbeidet er godt forankret vertikalt fra politisk ledelse og ned til den enkelte kommune og skole. På den måten blir bedre kosthold og fysisk aktivitet for barn og unge, prioritert både gjennom midler og handling.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *