Kategoriarkiv: Ukategorisert

Sykdomsrelatert underernæring i helsevesenet

Hver tredje pasient i institusjon er underernært eller står i fare for å bli det. Konsekvensene er at pasientene blir sykere, er lengre på sykehus og har høyere dødelighet.  Nasjonalt råd for ernæring har laget en ny rapport om sykdomsrelatert underernæring på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Rapporten beskriver ulike sider ved dagens praksis og peker på muligheter for å forebygge og behandle på en bedre måte.  Rutiner som sikrer at pasienter får rett mat til rett tid som er tilpasset deres behov, er fortsatt en stor utfordring i helsetjenesten.  En annen utfordring er at det er for lite kunnskap om ernæring blant helsepersonell generelt og for få kliniske ernæringsfysiologer.

  • Vi vet at underernæring er en tilstand som er mye enklere å forebygge enn å behandle. For å lykkes med dette, kreves det systematiske arbeid som omfatter alt fra det generelle mattilbudet til medisinsk ernæringsbehandling, sier Liv Elin Torheim, leder av Nasjonalt råd for ernæring

Ernæringsarbeidet i helsetjenesten har store oppgaver som kunne trenge et nasjonalt løft.

I rapporten foreslås flere tiltak, blant annet:

  • En overordnet nasjonal ernæringsstrategi som inkluderer behandling, utdanning opplæring og forskning.
  • Styrke ernæringskompetansen hos helsepersonell
  • Kvalitetssikre ernæringsarbeidet i tjenestene.

Ernæringsrådet ved arbeidsgruppen har foretatt en gjennomghands-216982_1280ang av relevante rapporter, utredninger og forskning. Det ble gjennomført en SWOT-analyse ved Oslo Universitetssykehus som er sammenfattet med tilsvarende analyse utført ved Stavanger Universitetssykehus og Haukeland Universitetssykehus.

Rapporten kan sees på som en oppfølging av Nasjonalt råd for ernæring sin rapport « Når matinntaket blir for lite» som ble utgitt i 2006.

Rapporten kan leses her: Sykdomsrelatert underernæring_IS-0611

Anbefaler å tilsette jod til salt

Nasjonalt råd for ernæring anbefaler å tilsette jod til alt salt, inkludert saltet som brukes i matvareindustrien. Dette anbefaler også Verdens helseorganisasjon (WHO). Bakgrunnen er en ny rapport fra rådet. Den viser at jodinntaket i deler av befolkningen er urovekkende lavt.

Den nye rapporten Risiko for jodmangel i Norge identifiserer et akutt behov for tiltak for å sikre adekvat inntak av jod. Formålet med rapporten var å identifisere risikogrupper, beskrive hva vi vet om jodinntaket i befolkningen og foreslå tiltak.

Konsekvensene av for lite jod
Både for høyt og lavt jodinntak har konsekvenser for helsen.fisk Jod er et næringsstoff som er avgjørende for normal produksjon av skjoldbrukshormonene tyroksin og trijodtyronin. Disse hormonene er sentrale for energiomsetningen og for utviklingen av hjernen og nervesystemet. De viktigeste kildene for jod er melk, surmelk og yoghurt, mager fisk, brunost og egg. I Norge er kraftfôret til kyr beriket med jod slik at vi får jod når vi drikker melk.

Unge kvinner og gravide kvinner får i seg for lite jod
Jodstatus i befolkningen ble først og fremst vurdert ved å estimere jodinntak fra kosten ved hjelp av inntakstall fra nasjonale kostholdsundersøkelser som dekker ulike aldersgrupper. Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lagravidvt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.

Voksne menn har et tilnærmet tilstrekkelig jodinntak, mens barn og ungdom stort sett får i seg nok jod så lenge kosten inkluderer nok melk og meieriprodukter. Barn under to år vil få dekket jodbehovet via morsmelk (forutsatt at moren har et tilstrekkelig jodinntak), beriket barnemat og morsmelkerstatning og fra melk, yoghurt og fisk i kostholdet fra ett år.

Forslag til tiltak

Nasjonalt råd for ernæring foreslår blant annet at norske helsemyndigheter iverksetter følgende tiltak for å sikre tilstrekkelig jod-status i befolkningen:

  • Berike alt salt med jodmelk
  • Gi kostanbefalinger om et totalt daglig inntak av melk/surmelk/yoghurt og fremme mager fisk som en viktig jodkilde
  • Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn
  • Myndighetene bør også overvåke jodinntaket i ulike grupper av befolkningen, bl.a. bør mengden jod i matvarer på den norske markedet analyseres regelmessig

Tiltakene vil utgjøre en viktig del av det forebyggende helsearbeidet i Norge.

Du kan lese hele rapporten her.

 

Nasjonalt råd for ernærings årsrapport 2015

Årsrapporten for Nasjonalt råd for ernæring 2015 viser at i løpet av året ble det holdt fem rådsmøter, fem arbeidsgrupper ble startet (hvorav en ble avsluttet) og en rapport ble ferdigstilt. Videre ble det skrevet seks kronikker, gjort 12 intervju og holdt sju foredrag. Ernæringsrådet utviklet også en strategisk plan for sitt arbeid. Referat fra møtechecklistne i ernæringsrådet ligger på Helsedirektoratets hjemmesider.

Rapport fra ekspertmøtet om bærekraftig kosthold

Matproduksjon har stor betydning for miljøet, og det er mye oppmerksomhet rundt kosthold som ikke bare er sunt men også miljøvennlige. Derfor har flere etterlyst råd om bærekraftig og helsefremmende kosthold. Men hva er egentlig et bærekraftig kosthold? Spørsmålet er komplisert fordi det er mange faktorer som må tas hensyn til i en slik vurdering. apple globe

For å belyse temaet på et vitenskapelig grunnlag og i norsk sammenheng, ble det arrangert et ekspertmøte i desember 2015 i regi av Forbrukerrådet, Høgskolen i Oslo og Akershus og Nasjonalt råd for ernæring. En gruppe eksperter innen bærekraftig matproduksjon, forbruk og ernæring ble invitert til møtet hvor ulike tema ble presentert. Flere spørsmål ble også diskutert i grupper.

En rapporten fra ekspertmøtet som oppsummerer presentasjonene samt resulteter fra gruppediskusjonen foreligger nå og kan lastes ned her: «Veien mot bærekraftige kostråd».

Sjokolade og smågodt: Ernæringsrådet i media

Butikkjedene har startet en priskrig på smågodt som medfører rekordlave priser. Ernæringsrådet mener dette stemmer dårlig overens med satsingen på helse som de fleste butikkjedene  har erklært. Ernæringsrådsmedlem Jøran Hjelmesæth uttaler seg svært kritisk både i VG og, sammen med ernæringsrådsleder Liv Elin Torheim, i tv2.no. Vi støtter heller en priskrig på frukt og grønnsaker!

Det har vært mye fokus på søte fristelser i det siste.  En artikkel i VG skriver om om mulige positive helseeffekter av sjokolade, hvor Jøran uttaler også seg.  Ernæringsrådsmedlem Erik Arnesen skriver opplysende om sjokolade på bloggen sin, Sunn skepsis. i et innlegg han har kalt «Sjokoladenyheter kan gjøre deg dum».

pick-and-mix-171342__340

Ernæringsrådet i media

Jøran Hjelmesæth, medlem i ernæringsrådet, uttalte seg nylig i KK hvor han presiserte at selv om man er tynn, er det viktig å spise sunt og være fysisk aktiv.

Han sier: – Dersom man spiser mer energitett mat enn man forbrenner, vil man få økt fettprosent både på «innsiden» og på «utsiden», men det første overskuddet lagrer seg gjerne på «innsiden». Noen er mer arvelig disponert for å lagre fett på «innsiden», og kan dermed ha mye fett i bukhulen rundt de indre organene (bukfett) uten å være klar over det – dette til tross for at de kanskje har en normal BMI (18,5 til 24,9).

Videre forteller Hjelmesæth at det er farlig å ha for mye bukfett fordi det blant annet øker risikoen for type 2-diabetes.

De norske kostrådene gir en god rettesnor for et helsefremmende kosthold.

KK

Hva skal kostråd ved diabetes baseres på?

Dette diskuteres i Dagens Medisin i en kronikk av tre av ernæringsrådets medlemmer, Jøran Hjelmesæth, Kjetil Retterstøl og Liv Elin Torheim, sammen med klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas. Kronikken er et svar på et innlegg av Erik Hexeberg som promotereret et meget lavt karbohydratinntak ved diabetes. Forfatterne konkluderer imidlertid med at «en så radikal kostendring som Erik Hexeberg tar til orde for, er det ikke vitenskapelig belegg for å anbefale for noen.»

vegetables-760860__340En arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet har uterbeidet retningslinjer for behandling av diabetes som nylig er lagt ut på høring, og kosthold ved diabetes er inkludert i kapittelet Levevaner ved diabetes og behandling av overvekt og fedme. 

 

Godt nytt år!

Nå er det snart gått ett år siden det nåværende Ernæringsrådet ble etablert. Det har vært et hektisk år med en rekke aktiviteter, medieopptredener av mange av rådets medlemmer, skriving av rapporter, og ikke minst utvikling av en strategisk plan SonjaB smilfor arbeidet vårt. Jeg som leder av Ernæringsrådet, hadde store planer om jevnlig blogging, men nå har det dessverre gått noen måneder siden forrige oppslag. Jeg skal ta et skippertak og legge ut sentrale hendelser som har skjedd siden sist. Nå er det et nytt år med nye muligheter og jeg satser på å synliggjøre arbeidet i Ernæringsrådet enda mer i året som kommer. Fortsett å lese Godt nytt år!