Alle innlegg av sjefen

Ny kunnskapsoppsummering om mettet fett fra Nasjonalt råd for ernæring

Nasjonalt råd for ernæring har laget en ny rapport om kostrådene om fett. Rapporten viser at å bytte ut noe av det mettede fettet i kosten med umettet fett gir redusert risiko for hjerte- og karsykdom.fettrapport bilde

Arbeidsgruppen, fra Nasjonalt råd for ernæring, som har laget rapporten har bestått av Erik Arnesen (leder), Jøran Hjelmesæth og Kjetil Retterstøl.

Oppdatering av kostrådene fra 2011

Grunnlaget for dagens norske kostråd er rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» som kom i 2011. Den nye gjennomgangen viser at kunnskapsgrunnlaget bak kostrådet om fett er styrket, og derfor består rådet slik det er i dag. 

Metode i rapporten

I arbeidet med rapporten har arbeidsgruppen i rådet sett på:

  • kostråd fra andre land
  • nyere retningslinjer
  • forskningslitteratur

Anbefalinger og kunnskapsoppsummeringer om både fettsyrer og matvarer (meieriprodukter og spisefett) ble også gjennomgått.

Andre lands kostråd

–          Arbeidsgruppen har sammenfattet ulike nasjonale kostråd, blant annet fra USA, Australia, Frankrike og Tyskland, men også fra organisasjoner som Verdens helseorganisasjon, sier Liv Elin Torheim, leder i Nasjonalt råd for ernæring.

Forskningslitteraturen

Den tilsynelatende ”forvirrende” forskningen kan skyldes ulike metoder og forskningsspørsmål. At noen observasjonsstudier ikke finner en sammenheng mellom mettet fett og hjertesykdom, betyr ikke nødvendigvis at mettet fett ikke er av betydning.

Vi har gått systematisk gjennom disse retningslinjene og har evaluert og diskutert både metodologi, kunnskapsgrunnlag og selve anbefalingene. Våre funn støtter i hovedsak at lavere inntak av mettet fett til fordel for umettet fett gir redusert risiko for hjerte- og karsykdom.

–          Det er bred støtte om at forholdet mellom mettet og umettet fett i kostholdet er viktig og at et lavere inntak av mettet fett til fordel for umettet fett, spesielt flerumettet fett (både omega-3 og omega-6), er en del av et sunt kosthold.

Å velge nøkkelhullmerkede varer er et godt praktisk råd for å spise mindre mettet fett.

Sammendrag av rapporten og Vedlegg  er tilgjengelig.

Debattinnlegg: Statens kostråd forebygger overvekt – dersom vi følger dem!

Kostraad

Medlemmer av Nasjonalt råd for  ernæring hadde et kort debattinnlegg i Aftenposten 27. februar som tilsvar på innlegget Vi blir fetere og fetere, selv om vi følger statens kostholdsråd. Så hvor svikter det? i Aftenposten 20. februar 2017 av Kari-Mette Walmann Hidle. Debattinnlegget vår var imidlertid kraftig forkortet, og her kommer fullversjonen av innlegget, med lenker:

Statens kostråd forebygger overvekt – dersom vi følger dem!

Kari-Mette Walmann Hidle hevder i Aftenposten 21.02.18 at “vi blir fetere og fetere selv om vi følger statens kostråd” og spør om statens kostråd bidrar til fedmeepidemien. Dette resonnementet bygger imidlertid på sviktende grunnlag, da svært få faktisk følger kostrådene. Usunn mat var en av hovedårsakene til død av hjerte- karsykdom i Norge i 2013; usunt kosthold forklarte 1 av 5 (18,3%) dødsfall, like mange dødsfall skyldtes høyt blodtrykk, som i stor grad er forårsaket av usunn kost og overvekt. Det er derimot godt dokumentert at man ved å følge de norske kostrådene; “et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer” og “opprettholder balansen mellom energiinntak og energiforbruk” vil redusere risikoen for overvekt og en rekke kroniske sykdommer.

Forfatteren spør om legen ikke bør revurdere strategien når den tradisjonelle behandlingen av fedme ikke hjelper. Her foreslår hun at vi bør tenke nytt og lytte til alternative forklaringsmodeller som argumenter for større inntak av fett og lavere inntak av karbohydrater. Dette begrunnes i populærlitteratur, en journalists artikkel om temaet, et foredrag av hjerteforskeren Salim Yusuf og en studie ved Universitetet i Bergen. Disse kildene føyer seg inn i rekken av et økende antall publikasjoner og meningsytringer fra et stort fagfelt, men de mangler kunnskapsbasert dokumentasjon som kan forsvare en vesentlig endring i behandlingen av fedme.  Resultatene fra Bergensstudien viste tvert imot at en fettredusert slankekur ga en betydelig reduksjon i det skadelige LDL-kolesterolet og indikerer at deltakerne dermed reduserte sin risiko for fremtidig hjerte- karsykdom og død med rundt 25 % sammenliknet med høyfettgruppen. Både de som spiste mye og lite fett gikk for øvrig like mye ned i vekt. Hjerteforskerens foredrag var basert på upubliserte data og kan ikke tas stilling til før disse er publisert i et fagfellevurdert tidsskrift.

Vi er naturligvis enige med Walmann Hidle i at kostrådene skal være kunnskapsbaserte.  Dagens kostråd sier for øvrig ikke at man bør bytte ut fett med karbohydrater. De gir rom for et vidt spenn i det totale fettinntaket, men sier at mettet fett delvis bør reduseres til fordel for umettet fett. Nasjonalt råd for ernæring har imidlertid ingen uvilje mot å tenke nytt og sjekker nå om kostrådene om fett holder “vann” i lys av ny kunnskap.

Avslutningsvis tror heller ikke vi at uvitenhet eller mangel på viljestyrke er årsaken til at mange sliter med fedme. Det å pålegge pasienten skyldfølelse er svært dårlig behandling. Vårt samfunn er fedmefremmende, med ubegrenset tilgang til billig, kaloritett mat og drikke, og vektøkning er en normal respons hos arvelig disponerte individer. Det bør derfor satses mer på både strukturelle og individbaserte forebyggende tiltak.

Tønsberg/Oslo, 22.februar 2017

Jøran Hjelmesæth, Medlem av Nasjonalt råd for ernæring, Leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, Professor ved Universitetet i Oslo

Erik Arnesen, Medlem av Nasjonalt råd for ernæring, Helsefaglig rådgiver, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Kjetil Retterstøl, Nestleder i Nasjonalt råd for ernæring, Professor ved Universitetet i Oslo, Lipidklinikken, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Liv Elin Torheim, Leder av Nasjonalt råd for ernæring, Professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus

 

 

Fagseminaret om sosial ulikhet og kosthold

Helsedirektoratets to fagråd for sosial ulikhet i helse og for ernæring arrangerte 7. februar 2017 et felles fagseminar for å belyse sammenhengen mellom sosial ulikhet og kosthold.

De to fagrådene ser at det er behov for mer kunnskap om, og oppmerksomhet rundt, sosial skjevfordeling i kostholdsvaner og hvilke virkemidler i ernæringspolitikken som kan bidra til å redusere ulikhet i ernæring og helse. Disse temaene ble belyst gjennom tre foredrag.

Øyvind Giæver, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, ledet seminaret med om lag 150 deltakere.

Leder av Nasjonalt råd for ernæring, Liv Elin Torheim, og nestleder av Fagrådet for sosial ulikhet i helse, Espen Dahl, innledet. De fortalte om de to fagrådene og om bakgrunnen for seminaret (se Torheims presentasjon og Dahls presentasjon).

DSC_0537Nanna Lien, professor i samfunnsernæring ved Universitetet i Oslo, tok for seg hva vi vet om sosial ulikhet i kosthold i Norge basert på landsdekkende undersøkelser (se Liens presentasjon). Lien viste at selv om mange undersøkelser viser sosiale forskjeller når det gjelder inntak av ulike matvarer og næringsstff, så gjelder dette ikke alle. Dette har til dels metodologiske forklaringer, og Lien mente det bør legges mer vekt på å utforske sosial ulikhet i kosthold i landsrepresentative undersøkelser for ulike aldersgrupper.

DSC_0538Kristian Larsen, professor ved Institut for Læring og Filosofi, Aalborg Universitet, innledet om bakenforliggende årsaker til sosial ulikhet i levevaner (se Larsens presentasjon). Larsen delte mulike årsaksfaktorer i seks grupper og ga et interessant og tankevekkende skråblikk på helsefremmende arbeid.

DSC_0541Elling Bere, professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder, presenterte hva man vet om effektive tiltak for å utjevne sosial ulikhet i kosthold (se Beres presentasjon). Bere viste at strukturelle tiltak ofte vil ha en mer sosialt utjevnende effekt, og brukte gratis skolefrukt som eksempel. Han mente at det er et utmerket «naturlig eksperiment» som ble innført av myndighetene og deretter fjernet. Studier viser at særlig barn fra lavere sosio-økonomiske grupper økte inntaket av frukt og grønnsaker og reduserte inntaket av usunn snacks, når de fikk gratis skolefrukt. Bere stilte seg kritisk til at gratis skolefrukt ble fjernet når det har så godt dokumentert effekt som sosialt utjevnende tiltak.

Presentasjonene ble etterfulgt av en paneldebatt. Blant diskusjonstemaene var hvordan retningslinjer for f eks skolemat kan iverksettes ved den enkelte skole, og hvordan man kan få til varige endringer som ikke er avhengige av ildsjeler. Det ble trukket frem eksempel fra Nordland fylkeskommune hvor folkehelsearbeidet er godt forankret vertikalt fra politisk ledelse og ned til den enkelte kommune og skole. På den måten blir bedre kosthold og fysisk aktivitet for barn og unge, prioritert både gjennom midler og handling.

 

Ernæringsrådets innspill til den nye handlingsplanen om bedre kosthold i befolkningen

Ernæringsrådet leverte tre innspill til Handlingsplan for bedre kosthold som er under utarbeidelse og som skal lanseres 7. mars 2017. Her er en oversikt over alle innspillene som ble sendt inn innen fristen 15. mai 2016: https://helsedirektoratet.no/horinger/innspill-til-handlingsplan-for-bedre-kosthold-20172021

De tre innspillene fra ernæringsrådet var tiltak for å (1) Redusere inntaket av sukker, salt og ener og energirike/næringsfattige matvarer og øke inntaket av frukt og grønnsaker ved hjelp av prisregulering, (2) Øke inntak av frukt og grønt og redusere sosiale forskjeller ved å gjeninnføre gratis frukt og grønt i skolen og gi et gratis skolemåltid (frokost) og (3) Benytte en systematisk tilnærming for å velge, rapportere om og overvåke/evaluere strategier og tiltak for å bedre kostholdet i befolkningen ved å bruke allerede utviklede metoder og rammeverk. Les de tre innspillene i denne korte rapporten.

Vi er spent på å se om den nye handlingsplanen følger opp ernæringsrådets anbefalinger!

vegetables-760860__340

Sykdomsrelatert underernæring i helsevesenet

Hver tredje pasient i institusjon er underernært eller står i fare for å bli det. Konsekvensene er at pasientene blir sykere, er lengre på sykehus og har høyere dødelighet.  Nasjonalt råd for ernæring har laget en ny rapport om sykdomsrelatert underernæring på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Rapporten beskriver ulike sider ved dagens praksis og peker på muligheter for å forebygge og behandle på en bedre måte.  Rutiner som sikrer at pasienter får rett mat til rett tid som er tilpasset deres behov, er fortsatt en stor utfordring i helsetjenesten.  En annen utfordring er at det er for lite kunnskap om ernæring blant helsepersonell generelt og for få kliniske ernæringsfysiologer.

  • Vi vet at underernæring er en tilstand som er mye enklere å forebygge enn å behandle. For å lykkes med dette, kreves det systematiske arbeid som omfatter alt fra det generelle mattilbudet til medisinsk ernæringsbehandling, sier Liv Elin Torheim, leder av Nasjonalt råd for ernæring

Ernæringsarbeidet i helsetjenesten har store oppgaver som kunne trenge et nasjonalt løft.

I rapporten foreslås flere tiltak, blant annet:

  • En overordnet nasjonal ernæringsstrategi som inkluderer behandling, utdanning opplæring og forskning.
  • Styrke ernæringskompetansen hos helsepersonell
  • Kvalitetssikre ernæringsarbeidet i tjenestene.

Ernæringsrådet ved arbeidsgruppen har foretatt en gjennomghands-216982_1280ang av relevante rapporter, utredninger og forskning. Det ble gjennomført en SWOT-analyse ved Oslo Universitetssykehus som er sammenfattet med tilsvarende analyse utført ved Stavanger Universitetssykehus og Haukeland Universitetssykehus.

Rapporten kan sees på som en oppfølging av Nasjonalt råd for ernæring sin rapport « Når matinntaket blir for lite» som ble utgitt i 2006.

Rapporten kan leses her: Sykdomsrelatert underernæring_IS-0611

Anbefaler å tilsette jod til salt

Nasjonalt råd for ernæring anbefaler å tilsette jod til alt salt, inkludert saltet som brukes i matvareindustrien. Dette anbefaler også Verdens helseorganisasjon (WHO). Bakgrunnen er en ny rapport fra rådet. Den viser at jodinntaket i deler av befolkningen er urovekkende lavt.

Den nye rapporten Risiko for jodmangel i Norge identifiserer et akutt behov for tiltak for å sikre adekvat inntak av jod. Formålet med rapporten var å identifisere risikogrupper, beskrive hva vi vet om jodinntaket i befolkningen og foreslå tiltak.

Konsekvensene av for lite jod
Både for høyt og lavt jodinntak har konsekvenser for helsen.fisk Jod er et næringsstoff som er avgjørende for normal produksjon av skjoldbrukshormonene tyroksin og trijodtyronin. Disse hormonene er sentrale for energiomsetningen og for utviklingen av hjernen og nervesystemet. De viktigeste kildene for jod er melk, surmelk og yoghurt, mager fisk, brunost og egg. I Norge er kraftfôret til kyr beriket med jod slik at vi får jod når vi drikker melk.

Unge kvinner og gravide kvinner får i seg for lite jod
Jodstatus i befolkningen ble først og fremst vurdert ved å estimere jodinntak fra kosten ved hjelp av inntakstall fra nasjonale kostholdsundersøkelser som dekker ulike aldersgrupper. Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lagravidvt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.

Voksne menn har et tilnærmet tilstrekkelig jodinntak, mens barn og ungdom stort sett får i seg nok jod så lenge kosten inkluderer nok melk og meieriprodukter. Barn under to år vil få dekket jodbehovet via morsmelk (forutsatt at moren har et tilstrekkelig jodinntak), beriket barnemat og morsmelkerstatning og fra melk, yoghurt og fisk i kostholdet fra ett år.

Forslag til tiltak

Nasjonalt råd for ernæring foreslår blant annet at norske helsemyndigheter iverksetter følgende tiltak for å sikre tilstrekkelig jod-status i befolkningen:

  • Berike alt salt med jodmelk
  • Gi kostanbefalinger om et totalt daglig inntak av melk/surmelk/yoghurt og fremme mager fisk som en viktig jodkilde
  • Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn
  • Myndighetene bør også overvåke jodinntaket i ulike grupper av befolkningen, bl.a. bør mengden jod i matvarer på den norske markedet analyseres regelmessig

Tiltakene vil utgjøre en viktig del av det forebyggende helsearbeidet i Norge.

Du kan lese hele rapporten her.

 

Nasjonalt råd for ernærings årsrapport 2015

Årsrapporten for Nasjonalt råd for ernæring 2015 viser at i løpet av året ble det holdt fem rådsmøter, fem arbeidsgrupper ble startet (hvorav en ble avsluttet) og en rapport ble ferdigstilt. Videre ble det skrevet seks kronikker, gjort 12 intervju og holdt sju foredrag. Ernæringsrådet utviklet også en strategisk plan for sitt arbeid. Referat fra møtechecklistne i ernæringsrådet ligger på Helsedirektoratets hjemmesider.

Mange spiser for mye sukker, men er det kostholdsekspertenes skyld?

Tekst: Erik Arnesen

Sist helg hadde kommentator Kjetil Rolness et innlegg i Dagbladet om “Den store feite forskningsskandalen”. Det overordnete temaet, politisering og misbruk av forskning, er stadig aktuelt og viktig. Men i samme innlegg gir Rolness en karikert beskrivelse av norske ernæringsanbefalinger og ernæringseksperter, og gir inntrykk av at sukker ikke er prioritert.

Professor i ernæring, Svein Olav Kolset, har skrevet en god replikk til Rolness: Vår gode helse og ryktemakerne. Kritikken mot ernæringsforskerne er “grunnløs”, skriver han. Jeg vil her minne Rolness og andre om hva Nasjonalt råd for ernæring og norske helsemyndigheter faktisk har sagt om sukker opp igjennom årene.

Har alltid frarådet mye sukker

I 2011 ga Nasjonalt råd for ernæring ut sine 13 Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Det første rådet lyder:

«Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.» (Min utheving)

Et annet råd er også viet til sukker: “Begrens inntaket av tilsatt sukker”.

Men denne anbefalingen om sukker er eldre enn som så. Blant de 10 gode «matvettreglene» som Statens ernæringsråd lanserte på 1980-tallet, var for eksempel sukker og godteri nevnt:

  • Hygg deg med maten
  • Hverdagsmaten er viktig for helsen
  • Spis til du er passe mett
  • Faste måltider er en god vane
  • Spis mer brød, helst grove typer
  • Bruk mer fisk til middag og som pålegg
  • Spis mer poteter, grønnsaker og frukt
  • Vær sparsom med fett – velg magert
  • Vær varsom med sukker, godteri og snacks
  • Vann er en bra tørstedrikk

Holdningsundersøkelser fra denne tiden fant også at forbrukerne visste at ekspertene anbefalte å spise blant annet mindre sukker, sjokolade og leskedrikker.

At det er ønskelig å redusere sukkerinntaket i befolkningen har vært norsk ernæringspolitikk i over 40 år. Helt siden de første offisielle ernæringsanbefalingene for de nordiske landene ble gitt ut i 1968 har det vært anbefalt å begrense inntaket av sukker og sukkerholdige produkter.

I de første offisielle skandinaviske kostholdsanbefalingene ble det konkludert med at inntaket av både kalorier, fett (mettet fett) og sukker måtte reduseres. Hensikten var å redusere kaloritettheten i kostholdet fordi det allerede på den tid ble sett en høy forekomst av fedme. Folk flest trengte også færre kalorier på grunn av mindre fysisk aktivitet.

I Norges første stortingsmelding om ernæring – St. meld. 32 (1975-76): Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk fram mot 1990 – ble det tallfestet at sukkerinntaket burde begrenses til under 10 prosent av kaloriinntaket.

Denne kvantitative anbefalingen om sukker var vi tidlig ute med. Internasjonalt har sterke anbefalinger om sukker vært vanskelig å gi på grunn av press fra berørt industri. Så sent som i 2004 skrev for eksempel media at Statens ernæringsråds tidligere leder, professor Kaare Norum, var i en “sukkerkrig” mot USA, som den gang truet med å trekke tilbake all støtte til WHO dersom de innførte en grense for anbefalt inntak av sukker.

Sukkerkrig VGNorske ernæringseksperter og Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet gikk også ut i en “sukkerkrig” på hjemmebane da myndighetene tidlig på 2000-tallet foreslo å fjerne sukkeravgiften.

I så å si alle rapporter fra Statens ernæringsråd om norsk kosthold har sukkerinntaket vært trukket fram som et problem. Sukkerinntaket har i de senere årene gått ned i en gunstig retning i Norge. Men slaget er ikke over: Utfordringen er at det er stor ulikhet i sukkerinntaket. Mange spiser nesten ikke sukker i det hele tatt, mens noen spiser altfor mye. Derfor er det lovende at helseministeren har utfordret matvarebransjen til å ta grep om sukker, og vi venter spent på hvilke tiltak de vil presentere i mai.

For mye snakk om fett?

Rolness hevder også at det har vært et unødvendig fokus på fett i de norske kostholdsanbefalingene.

Det er riktig at fettinntaket har vært mye vektlagt i kommunikasjonen til befolkningen. Mens selve kostrådene har vært ganske nyanserte om fett, og aldri anbefalt et fettfattig kosthold, har nok deler av matindustrien prøvd å skape et feilaktig inntrykk av at lite fett per definisjon er sunt.

Det ble ganske riktig lagt mye vekt på fettinntaket i befolkningen i de første anbefalingene, fordi fettinntaket – parallelt med forekomsten av hjerte- og karsykdom og overvekt – da hadde aldri hadde vært høyere. På 1970-tallet hadde fettinntaket økt gradvis i 75 år, og dekket i 1973 over 40 prosent av nordmenns kaloriinntak, slik figuren under viser.

Næringsstoffer 1890-1974

Men det ble aldri sagt at fettet skulle erstattes av sukker eller loff, som forklart over. I dag sier vi at det er rom for å spise mer fett enn det som tidligere ble anbefalt, så lenge kostholdet ikke blir for energitett og så lenge mesteparten av fettet er umettet.

Hvilket eksperiment?

Rollnes skriver at vi har et «diettpoliti som har gjort et ukontrollert eksperiment på hele befolkningen over flere tiår».

Å kalle kostrådene, og spesifikt kostrådene om fett, for et «ukontrollert eksperiment» strider imidlertid mot både fornuft og data. Som nevnt over, og som figuren under viser, var fettinntaket høyere enn noensinne på 1970-tallet. Siden den gang har det gått noe ned (mer om dette står i Helsedirektoratets rapport om utviklingen i norsk kosthold).

Fettinntak Norge 1890-1994

(Fettinnholdet i matforsyningen i Norge, 1890-1994. Fra Johansson, L. m.fl. (1997). Food and Nutrition Policy in Norway. I Wheelock, V. (red.) Implementing dietary guidelines for healthy eating. London: Blackie Academic & Professional)

Da anbefalingene kom på 1970-tallet om å redusere fettinntaket fra 40 til 35 prosent av energiinntaket, var det altså langt ifra snakk om noen unaturlig reduksjon sett i et historisk lys. Det samme gjelder rådene om å begrense inntaket av mettet fett. I mesteparten av menneskets historie var inntaket av mettet fett trolig lavt.

Sammenliknet med verden for øvrig er heller ikke det anbefalte nivået av mettet fett (høyst 10 prosent av kaloriinntaket) spesielt lavt. Én oversiktsstudie over fettinntaket blant barn og unge i 30 land fra 2011 viste at gjennomsnittsinntaket av mettet fett varierte fra bare én til ca. 16 prosent av kaloriinntaket. I alle land, utenom Japan og Sør-Afrika, var det under halvparten av barna som oppfylte det anbefalte inntaket av mettet fett. Da de så på statistikken for voksne i 40 ulike land, fant de at inntaket av mettet fett varierte fra 3 til 21 prosent av kaloriinntaket.

Qianyi Wang og medarbeidere i det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD) gjorde nylig en analyse av 186 land, og fant at omtrent 75 prosent av verdens befolkning i gjennomsnitt har et innhold av mettet fett i kosten på rundt 9 prosent av energiinntaket.

Videre estimerte de at omtrent 7 prosent av alle dødsfall av koronar hjertesykdom i 2010 kunne tilskrives et ugunstig inntak av fett: for mye mettet fett og transfett og for lite flerumettet fett. Dette tilsvarer over 700 000 dødsfall på verdensbasis pga. et for lavt inntak av flerumettet fett, 250 000 dødsfall pga. et for høyt inntak av mettet fett og over 500 000 dødsfall pga. et for høyt inntak av transfett.

Det er bred aksept for at et middelhavslignende kosthold forebygger kroniske sykdommer og er helsefremmende. De norske kostrådene har svært mange likhetstrekk med dette. Et slikt kostholdsmønster har som regel langt mindre enn 10 prosent mettet fett. Mener Rolness at det å følge et middelhavskosthold – eller for den saks skyld, et japansk kosthold – dermed også er et «ukontrollert eksperimet»?

 

Unødig skremsel

Rolness hevder også, uten belegg, at tusenvis av dødsfall skyldes «statlige sunnhetsråd». Et skremmebilde av kostrådene virker kanskje spennende, men det samsvarer dårlig med hva faktiske undersøkelser viser.

De som har undersøkt har konsekvent funnet at de som i størst grad lever i tråd med rådene har lavere dødelighet og får mindre hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 m.v. Til og med i USA har man sett at kvaliteten i kostholdet har forbedret seg etter år 2000, riktignok i beskjeden grad. Den lille forbedringen i kostholdet er estimert å ha forebygget 300 000 flere dødsfall i 2012 enn i 1999. Til tross for at flere har blitt overvektige kunne rundt én million sparte premature dødsfall mellom 1999 og 2012 tilskrives et kosthold som ble mer i tråd med anbefalingene, mente forskerne.

Rapport fra ekspertmøtet om bærekraftig kosthold

Matproduksjon har stor betydning for miljøet, og det er mye oppmerksomhet rundt kosthold som ikke bare er sunt men også miljøvennlige. Derfor har flere etterlyst råd om bærekraftig og helsefremmende kosthold. Men hva er egentlig et bærekraftig kosthold? Spørsmålet er komplisert fordi det er mange faktorer som må tas hensyn til i en slik vurdering. apple globe

For å belyse temaet på et vitenskapelig grunnlag og i norsk sammenheng, ble det arrangert et ekspertmøte i desember 2015 i regi av Forbrukerrådet, Høgskolen i Oslo og Akershus og Nasjonalt råd for ernæring. En gruppe eksperter innen bærekraftig matproduksjon, forbruk og ernæring ble invitert til møtet hvor ulike tema ble presentert. Flere spørsmål ble også diskutert i grupper.

En rapporten fra ekspertmøtet som oppsummerer presentasjonene samt resulteter fra gruppediskusjonen foreligger nå og kan lastes ned her: «Veien mot bærekraftige kostråd».