Ny studie svekker ikke anbefalingene om fett og karbohydrater

Resultatene fra den mye omtalte PURE-studien er hverken banebrytende eller i strid med dagens kostråd.

Tekst: Erik Arnesen, medlem i Nasjonalt råd for ernæring

Det er bred enighet, over hele verden, om at forholdet mellom mettet og umettet fett i kostholdet er knyttet til risikoen for hjerte- og karsykdom, som er en av de største årsakene til sykelighet og tidlig død. Helsedirektoratet anbefaler å bytte ut deler av det mettet fettet (fra for eksempel meierismør og fete kjøttprodukter) med umettet fett (fra for eksempel planteoljer, nøtter og fisk). Tidligere i år konkluderte en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring med at det fortsatt er faglig støtte for dette rådet. Denne konklusjonen var ikke basert på én enkelt studie, men på store kunnskapsoppsummeringer publisert siden 2010 samt evidensbaserte anbefalinger fra andre land og organisasjoner fra hele verden.

I går publiserte tidsskriftet The Lancet en artikkel av et internasjonalt forskerteam som har kartlagt kostholdet blant rundt 135 000 personer fra hele 18 ulike land, og sett på sammenhenger med dødelighet og hjerte- og karsykdom i løpet av 7-10 år. Studien er en del av prosjektet PURE – Prospective Urban Rural Epidemiology. Ernæringsrådet har sett nøye på PURE-studien tidligere, da den i 2014 antydet at et lavt saltinntak var forbundet med økt risiko for å dø.

Flesteparten av deltakerne i studien var fra Kina og andre land i Asia. To europeiske land (Polen og Sverige) og ett Nord-Amerikansk land (Canada) utgjorde 11 prosent av deltakerne. Deltakerne i PURE-studien hadde jevnt over et inntak av karbohydrater som er mye høyere enn en gjennomsnittlig nordmann, og et mye lavere inntak av fett og mettet fett. Det gjennomsnittlige fettinntaket (23,5 prosent av energiinntaket) var også noe lavere enn de nordiske anbefalingene for fett (25-40 prosent).

Resultatene viste at personer som spiste mest karbohydrater hadde økt risiko for å dø (28 prosent økt risiko), spesifikt død av andre årsaker enn hjerte- og karsykdom – det vil i hovedsak si kreft, lungesykdommer og infeksjoner. Risikoen begynte å stige når karbohydratinntaket oversteg 60 prosent av energiinntaket. (I Norge og Norden anbefales et karbohydratinntak mellom 45 og 60 prosent.)

På den annen side viste studien at et høyere fettinntak var knyttet til lavere risiko for å dø av andre årsaker enn hjerte- og karsykdom. Dette gjaldt for både mettet, enumettet og flerumettet fett. Personer som spiste mest mettet fett hadde 14 prosent lavere risiko for å dø i løpet av oppfølgingstiden, mens de som spiste mest flerumettet fett hadde 20 prosent lavere risiko for å dø.

En teoretisk analyse antydet at det å erstatte karbohydrater med flerumettet fett, men ikke mettet fett, var forbundet med lavere dødelighet. Fettinntaket hadde ikke sammenheng med hjerte- og karsykdom i denne studien, men det var en klar tendens til at høyere inntak av mettet fett var knyttet til høyere risiko for hjerteinfarkt.

Forfatterne skriver avslutningsvis i sin artikkel at globale kostråd bør revurderes i lys av studien. En så sterk påstand fortjener å bli undersøkt nøye. De offisielle kostrådene blir stadig revurdert, men én isolert studie er aldri tilstrekkelig, selv om Forskning.no hevder at denne studien ”frikjenner” mettet fett.

Studien kan i seg selv ikke bevise at et høyt karbohydratinntak eller et lavt fettinntak var årsak til den høyere dødeligheten. Dette er allikevel ingen dårlig studie, og et virkelig imponerende arbeid har vært gjort. Tolkningen av resultatene er imidlertid avgjørende.

Strider ikke mot anbefalingene om karbohydrater

Hvordan lyder så dagens anbefalinger? Når det gjelder inntak av karbohydrater, sier anbefalingene at det bør utgjøre mellom 45 og 60 prosent av det totale energiinntaket (energiprosent, E%) (se figur 1). Kostrådene legger vekt på fiberrike karbohydratkilder, som frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og belgvekster. Sukker er et karbohydrat, men bør begrenses.

I denne studien var gjennomsnittlig inntak av karbohydrater 61 E% – så vidt over det anbefalte. Dette høye gjennomsnittet skyldes at flesteparten av deltakerne var fra Asia og Afrika; i Kina spiste 77 prosent 60 E% karbohydrater eller mer. Til sammenlikning er gjennomsnittet i underkant av 50 E% i Norge.

Screen Shot 2017-08-30 at 11.21.41

Figur 1. Risiko for å dø ved økende inntak av karbohydrater (prosent av energiinntaket) sammenliknet med et inntak under 50 %. Kun de to siste kategoriene var statistisk signifikant forbundet med høyere dødelighet.

Raffinerte karbohydrater

Som forfatterne selv påpeker hadde de fleste et kosthold med mye ”raffinerte” karbohydrater – det vil si matvarer som hvit ris og loff, ikke grønnsaker og grovt brød. I flere land var også sukker, brus og kaker også blant de viktigste karbohydratkildene. I Kina var for eksempel hovedkildene ris, hvetemel, hirse, kaker og grønnsaker, mens det i India var ris, sukkerrør, te (med sukker) og chapatti. Et slikt kostholdsmønster reflekterer ikke våre anbefalinger.

Disse funnene er tvert imot i tråd med hva vi vet fra før om ”raske”, raffinerte karbohydratkilder.

Fettinntaket var innenfor anbefalingene

Videre anbefales et fettinntak mellom 25 og 40 prosent av energiinntaket, og at inntaket av mettet fett bør være under 10 E%. I Norge er det svært få som oppfyller denne anbefalingen om mettet fett, og det anbefales derfor å bytte ut deler av det mettede fettet med umettet fett. Nasjonalt råd for ernæring har presisert at hva man erstatter det mettede fettet med er viktig – å spise mer sukker i stedet for mettet fett er for eksempel ikke gunstig.

Den nye PURE-studien viser ingen sammenlikning av mettet fett med enumettet eller flerumettet fett. Dermed kan den heller ikke sies å være i strid med kostrådene. Inntak av flerumettet fett var imidlertid knyttet til lavere risiko for å dø enn inntak av mettet fett.

For mettet fett var inntaket i PURE-studien lavt, i gjennomsnitt 8 E%. Selv i Europa og Canada var fettinntaket overraskende lavt sammenliknet med andre globale kostholdsundersøkelser. Andre undersøkelser har også vist at gjennomsnittlig fettinntak i Kina i dag er over 30 E%.

Ikke overførbart til norske forhold

Den tilsynelatende lavere dødeligheten som ble funnet ved høyere fettinntak, angikk død av andre årsaker enn hjerte- og karsykdom, som i hovedsak var kreft, lunge- og infeksjonssykdommer, hvor en dårlig ernæringsstatus bidrar til en dårlig prognose. Et høyere inntak av fett kan derfor ha vært en markør for et mer variert og fullverdig kosthold i flere av disse folkegruppene. I noen av landene – slik som Bangladesh – var for eksempel ris en av de viktigste kildene til protein. Dette tyder på at de hadde lite tilgang på protein av høy kvalitet, og kanskje hadde et underskudd på protein.

Det betyr likevel ikke at et høyt inntak av fett eller mettet fett er mest gunstig hos en ellers velernært, velstående befolkning. Dessverre har de ikke vist sammenhenger mellom karbohydrater, fett og sykdom eller død innenfor de inkluderte landene. Det er derfor høyst uklart hvorvidt funnene er relevante for nordmenn. Det er opplagt at et optimalt kosthold for oss i Norge ikke er det samme som i for eksempel Bangladesh og Zimbabwe, som har en svært høy forekomst av underernæring.

Store ulikheter mellom befolkningene

At PURE-studien inkluderer så mange ulike land gjør den veldig interessant. Det er gjort få store kostholdsundersøkelser av denne typen utenfor de rike landene i verden. Men det er også problematisk å trekke slutninger fra studien ettersom variasjonen i så mange andre variabler enn kostholdet også er svært stor.

Flere av landene i PURE-studien har vært gjennom store økonomiske endringer og mer urbanisering, noe som har påvirket kostholdsmønsteret. Ettersom kostholdet i denne studien kun ble undersøkt på ett tidspunkt, vet vi ikke hvordan inntaket av næringsstoffer endret seg underveis.

Forhåpentligvis vil forskerne publisere sammenhenger mellom kosthold og helse innad i de respektive landene i fremtiden.

Støtter ikke lavkarbo eller et høyt fettinntak

Som forfatterne selv påpeker, er ikke denne studien et argument for å spise et karbohydratfattig kosthold:

”… moderate intakes (eg, 50–55% of energy) are likely to be more appropriate than either very high or very low carbohydrate intakes.”

I de asiatiske landene var det ingen sammenheng mellom karbohydrater og risiko for å dø, mens det var en sammenheng i ikke-asiatiske land. Årsaken til denne forskjellen er ikke kjent, men det kan kanskje skyldes ulike typer kilder til karbohydrater mellom landene. Gruppen karbohydrater kan inkludere alt fra havregryn til sukker, som vi vet har ulike helseeffekter.

En annen stor studie som ble publisert tidligere i år, med rundt 200 000 menn og kvinner fra USA, fant at et ”sunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med 25 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt, mens et ”usunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med økt risiko. Det sunne kostholdsmønsteret besto blant annet av mer fullkorn, frukt og grønnsaker og planteolje, mindre mettet fett og sukker mens det usunne hadde mer av blant annet søtsaker, sukkerholdig drikke og fine kornvarer.

Det må igjen påpekes at et ”høyt” fettinntak i denne studien ikke er høyt sammenliknet med et typisk norsk kosthold. Så å si alle spiste mindre enn 40 E% fett, som er det høyeste anbefalte nivået (se figur 2).

Gjennomsnittlig fettinntak var 23 E%, men det varierte fra så lite som 18 E% i Kina til 30,5 E% i Europa (Sverige og Polen) og Canada. Verdens Helseorganisasjon anbefaler et inntak av mellom 25-35 E% fett. De som hadde et fettinntak under 25 % hadde høyere risiko for å dø i denne studien, men et lavt fettinntak anbefales heller ikke.

 

Screen Shot 2017-08-30 at 11.28.15

Figur 2. Risiko for å dø ved økende inntak fett (prosent av energiinntaket) sammenliknet med et lavere fettinntak.

Forfatterne skriver selv i artikkelen at om lag 35 E% fett kan være gunstig, noe som er innenfor dagens anbefalinger.

Må sammenliknes med annen forskning

PURE-studien er imponerende på grunn av størrelsen og de mange nasjonene som deltar. Selv om den er stor når det gjelder antall deltakere, må den imidlertid sees i kontekst av tidligere studier.

Den hittil største observasjonsstudien ble publisert i 2009 av Marianne Jakobsen og medarbeidere. Denne besto av over 340 000 personer fra Europa og USA med et gjennomsnittlig inntak av mettet fett fra 9 til hele 20 E%. Da et 5 % høyere inntak av flerumettet fett ble sammenliknet med mettet fett, var risikoen for hjerteinfarkt redusert med 13 prosent; risikoen for å dø av hjerteinfarkt eller hjertestans redusert med 26 prosent. Lavere inntak av mettet fett til fordel for karbohydrater eller enumettet fett var derimot ikke knyttet til lavere risiko.

I ettertid har flere studier konkludert med det samme. Som vi har vist til i vår nye rapport om fett, har også metaanalyser av randomiserte, kontrollerte studier funnet tilsvarende reduksjoner i hjerte- og karsykdom når inntaket av flerumettet fett øker på bekostning av mettet fett.

Ny kunnskapsoppsummering om mettet fett fra Nasjonalt råd for ernæring

Nasjonalt råd for ernæring har laget en ny rapport om kostrådene om fett. Rapporten viser at å bytte ut noe av det mettede fettet i kosten med umettet fett gir redusert risiko for hjerte- og karsykdom.fettrapport bilde

Arbeidsgruppen, fra Nasjonalt råd for ernæring, som har laget rapporten har bestått av Erik Arnesen (leder), Jøran Hjelmesæth og Kjetil Retterstøl.

Oppdatering av kostrådene fra 2011

Grunnlaget for dagens norske kostråd er rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» som kom i 2011. Den nye gjennomgangen viser at kunnskapsgrunnlaget bak kostrådet om fett er styrket, og derfor består rådet slik det er i dag. 

Metode i rapporten

I arbeidet med rapporten har arbeidsgruppen i rådet sett på:

  • kostråd fra andre land
  • nyere retningslinjer
  • forskningslitteratur

Anbefalinger og kunnskapsoppsummeringer om både fettsyrer og matvarer (meieriprodukter og spisefett) ble også gjennomgått.

Andre lands kostråd

–          Arbeidsgruppen har sammenfattet ulike nasjonale kostråd, blant annet fra USA, Australia, Frankrike og Tyskland, men også fra organisasjoner som Verdens helseorganisasjon, sier Liv Elin Torheim, leder i Nasjonalt råd for ernæring.

Forskningslitteraturen

Den tilsynelatende ”forvirrende” forskningen kan skyldes ulike metoder og forskningsspørsmål. At noen observasjonsstudier ikke finner en sammenheng mellom mettet fett og hjertesykdom, betyr ikke nødvendigvis at mettet fett ikke er av betydning.

Vi har gått systematisk gjennom disse retningslinjene og har evaluert og diskutert både metodologi, kunnskapsgrunnlag og selve anbefalingene. Våre funn støtter i hovedsak at lavere inntak av mettet fett til fordel for umettet fett gir redusert risiko for hjerte- og karsykdom.

–          Det er bred støtte om at forholdet mellom mettet og umettet fett i kostholdet er viktig og at et lavere inntak av mettet fett til fordel for umettet fett, spesielt flerumettet fett (både omega-3 og omega-6), er en del av et sunt kosthold.

Å velge nøkkelhullmerkede varer er et godt praktisk råd for å spise mindre mettet fett.

Sammendrag av rapporten og Vedlegg  er tilgjengelig.

Debattinnlegg: Statens kostråd forebygger overvekt – dersom vi følger dem!

Kostraad

Medlemmer av Nasjonalt råd for  ernæring hadde et kort debattinnlegg i Aftenposten 27. februar som tilsvar på innlegget Vi blir fetere og fetere, selv om vi følger statens kostholdsråd. Så hvor svikter det? i Aftenposten 20. februar 2017 av Kari-Mette Walmann Hidle. Debattinnlegget vår var imidlertid kraftig forkortet, og her kommer fullversjonen av innlegget, med lenker:

Statens kostråd forebygger overvekt – dersom vi følger dem!

Kari-Mette Walmann Hidle hevder i Aftenposten 21.02.18 at “vi blir fetere og fetere selv om vi følger statens kostråd” og spør om statens kostråd bidrar til fedmeepidemien. Dette resonnementet bygger imidlertid på sviktende grunnlag, da svært få faktisk følger kostrådene. Usunn mat var en av hovedårsakene til død av hjerte- karsykdom i Norge i 2013; usunt kosthold forklarte 1 av 5 (18,3%) dødsfall, like mange dødsfall skyldtes høyt blodtrykk, som i stor grad er forårsaket av usunn kost og overvekt. Det er derimot godt dokumentert at man ved å følge de norske kostrådene; “et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer” og “opprettholder balansen mellom energiinntak og energiforbruk” vil redusere risikoen for overvekt og en rekke kroniske sykdommer.

Forfatteren spør om legen ikke bør revurdere strategien når den tradisjonelle behandlingen av fedme ikke hjelper. Her foreslår hun at vi bør tenke nytt og lytte til alternative forklaringsmodeller som argumenter for større inntak av fett og lavere inntak av karbohydrater. Dette begrunnes i populærlitteratur, en journalists artikkel om temaet, et foredrag av hjerteforskeren Salim Yusuf og en studie ved Universitetet i Bergen. Disse kildene føyer seg inn i rekken av et økende antall publikasjoner og meningsytringer fra et stort fagfelt, men de mangler kunnskapsbasert dokumentasjon som kan forsvare en vesentlig endring i behandlingen av fedme.  Resultatene fra Bergensstudien viste tvert imot at en fettredusert slankekur ga en betydelig reduksjon i det skadelige LDL-kolesterolet og indikerer at deltakerne dermed reduserte sin risiko for fremtidig hjerte- karsykdom og død med rundt 25 % sammenliknet med høyfettgruppen. Både de som spiste mye og lite fett gikk for øvrig like mye ned i vekt. Hjerteforskerens foredrag var basert på upubliserte data og kan ikke tas stilling til før disse er publisert i et fagfellevurdert tidsskrift.

Vi er naturligvis enige med Walmann Hidle i at kostrådene skal være kunnskapsbaserte.  Dagens kostråd sier for øvrig ikke at man bør bytte ut fett med karbohydrater. De gir rom for et vidt spenn i det totale fettinntaket, men sier at mettet fett delvis bør reduseres til fordel for umettet fett. Nasjonalt råd for ernæring har imidlertid ingen uvilje mot å tenke nytt og sjekker nå om kostrådene om fett holder “vann” i lys av ny kunnskap.

Avslutningsvis tror heller ikke vi at uvitenhet eller mangel på viljestyrke er årsaken til at mange sliter med fedme. Det å pålegge pasienten skyldfølelse er svært dårlig behandling. Vårt samfunn er fedmefremmende, med ubegrenset tilgang til billig, kaloritett mat og drikke, og vektøkning er en normal respons hos arvelig disponerte individer. Det bør derfor satses mer på både strukturelle og individbaserte forebyggende tiltak.

Tønsberg/Oslo, 22.februar 2017

Jøran Hjelmesæth, Medlem av Nasjonalt råd for ernæring, Leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, Professor ved Universitetet i Oslo

Erik Arnesen, Medlem av Nasjonalt råd for ernæring, Helsefaglig rådgiver, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Kjetil Retterstøl, Nestleder i Nasjonalt råd for ernæring, Professor ved Universitetet i Oslo, Lipidklinikken, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Liv Elin Torheim, Leder av Nasjonalt råd for ernæring, Professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus

 

 

Fagseminaret om sosial ulikhet og kosthold

Helsedirektoratets to fagråd for sosial ulikhet i helse og for ernæring arrangerte 7. februar 2017 et felles fagseminar for å belyse sammenhengen mellom sosial ulikhet og kosthold.

De to fagrådene ser at det er behov for mer kunnskap om, og oppmerksomhet rundt, sosial skjevfordeling i kostholdsvaner og hvilke virkemidler i ernæringspolitikken som kan bidra til å redusere ulikhet i ernæring og helse. Disse temaene ble belyst gjennom tre foredrag.

Øyvind Giæver, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, ledet seminaret med om lag 150 deltakere.

Leder av Nasjonalt råd for ernæring, Liv Elin Torheim, og nestleder av Fagrådet for sosial ulikhet i helse, Espen Dahl, innledet. De fortalte om de to fagrådene og om bakgrunnen for seminaret (se Torheims presentasjon og Dahls presentasjon).

DSC_0537Nanna Lien, professor i samfunnsernæring ved Universitetet i Oslo, tok for seg hva vi vet om sosial ulikhet i kosthold i Norge basert på landsdekkende undersøkelser (se Liens presentasjon). Lien viste at selv om mange undersøkelser viser sosiale forskjeller når det gjelder inntak av ulike matvarer og næringsstff, så gjelder dette ikke alle. Dette har til dels metodologiske forklaringer, og Lien mente det bør legges mer vekt på å utforske sosial ulikhet i kosthold i landsrepresentative undersøkelser for ulike aldersgrupper.

DSC_0538Kristian Larsen, professor ved Institut for Læring og Filosofi, Aalborg Universitet, innledet om bakenforliggende årsaker til sosial ulikhet i levevaner (se Larsens presentasjon). Larsen delte mulike årsaksfaktorer i seks grupper og ga et interessant og tankevekkende skråblikk på helsefremmende arbeid.

DSC_0541Elling Bere, professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder, presenterte hva man vet om effektive tiltak for å utjevne sosial ulikhet i kosthold (se Beres presentasjon). Bere viste at strukturelle tiltak ofte vil ha en mer sosialt utjevnende effekt, og brukte gratis skolefrukt som eksempel. Han mente at det er et utmerket «naturlig eksperiment» som ble innført av myndighetene og deretter fjernet. Studier viser at særlig barn fra lavere sosio-økonomiske grupper økte inntaket av frukt og grønnsaker og reduserte inntaket av usunn snacks, når de fikk gratis skolefrukt. Bere stilte seg kritisk til at gratis skolefrukt ble fjernet når det har så godt dokumentert effekt som sosialt utjevnende tiltak.

Presentasjonene ble etterfulgt av en paneldebatt. Blant diskusjonstemaene var hvordan retningslinjer for f eks skolemat kan iverksettes ved den enkelte skole, og hvordan man kan få til varige endringer som ikke er avhengige av ildsjeler. Det ble trukket frem eksempel fra Nordland fylkeskommune hvor folkehelsearbeidet er godt forankret vertikalt fra politisk ledelse og ned til den enkelte kommune og skole. På den måten blir bedre kosthold og fysisk aktivitet for barn og unge, prioritert både gjennom midler og handling.

 

Ernæringsrådets innspill til den nye handlingsplanen om bedre kosthold i befolkningen

Ernæringsrådet leverte tre innspill til Handlingsplan for bedre kosthold som er under utarbeidelse og som skal lanseres 7. mars 2017. Her er en oversikt over alle innspillene som ble sendt inn innen fristen 15. mai 2016: https://helsedirektoratet.no/horinger/innspill-til-handlingsplan-for-bedre-kosthold-20172021

De tre innspillene fra ernæringsrådet var tiltak for å (1) Redusere inntaket av sukker, salt og ener og energirike/næringsfattige matvarer og øke inntaket av frukt og grønnsaker ved hjelp av prisregulering, (2) Øke inntak av frukt og grønt og redusere sosiale forskjeller ved å gjeninnføre gratis frukt og grønt i skolen og gi et gratis skolemåltid (frokost) og (3) Benytte en systematisk tilnærming for å velge, rapportere om og overvåke/evaluere strategier og tiltak for å bedre kostholdet i befolkningen ved å bruke allerede utviklede metoder og rammeverk. Les de tre innspillene i denne korte rapporten.

Vi er spent på å se om den nye handlingsplanen følger opp ernæringsrådets anbefalinger!

vegetables-760860__340

Sykdomsrelatert underernæring i helsevesenet

Hver tredje pasient i institusjon er underernært eller står i fare for å bli det. Konsekvensene er at pasientene blir sykere, er lengre på sykehus og har høyere dødelighet.  Nasjonalt råd for ernæring har laget en ny rapport om sykdomsrelatert underernæring på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Rapporten beskriver ulike sider ved dagens praksis og peker på muligheter for å forebygge og behandle på en bedre måte.  Rutiner som sikrer at pasienter får rett mat til rett tid som er tilpasset deres behov, er fortsatt en stor utfordring i helsetjenesten.  En annen utfordring er at det er for lite kunnskap om ernæring blant helsepersonell generelt og for få kliniske ernæringsfysiologer.

  • Vi vet at underernæring er en tilstand som er mye enklere å forebygge enn å behandle. For å lykkes med dette, kreves det systematiske arbeid som omfatter alt fra det generelle mattilbudet til medisinsk ernæringsbehandling, sier Liv Elin Torheim, leder av Nasjonalt råd for ernæring

Ernæringsarbeidet i helsetjenesten har store oppgaver som kunne trenge et nasjonalt løft.

I rapporten foreslås flere tiltak, blant annet:

  • En overordnet nasjonal ernæringsstrategi som inkluderer behandling, utdanning opplæring og forskning.
  • Styrke ernæringskompetansen hos helsepersonell
  • Kvalitetssikre ernæringsarbeidet i tjenestene.

Ernæringsrådet ved arbeidsgruppen har foretatt en gjennomghands-216982_1280ang av relevante rapporter, utredninger og forskning. Det ble gjennomført en SWOT-analyse ved Oslo Universitetssykehus som er sammenfattet med tilsvarende analyse utført ved Stavanger Universitetssykehus og Haukeland Universitetssykehus.

Rapporten kan sees på som en oppfølging av Nasjonalt råd for ernæring sin rapport « Når matinntaket blir for lite» som ble utgitt i 2006.

Rapporten kan leses her: Sykdomsrelatert underernæring_IS-0611

Anbefaler å tilsette jod til salt

Nasjonalt råd for ernæring anbefaler å tilsette jod til alt salt, inkludert saltet som brukes i matvareindustrien. Dette anbefaler også Verdens helseorganisasjon (WHO). Bakgrunnen er en ny rapport fra rådet. Den viser at jodinntaket i deler av befolkningen er urovekkende lavt.

Den nye rapporten Risiko for jodmangel i Norge identifiserer et akutt behov for tiltak for å sikre adekvat inntak av jod. Formålet med rapporten var å identifisere risikogrupper, beskrive hva vi vet om jodinntaket i befolkningen og foreslå tiltak.

Konsekvensene av for lite jod
Både for høyt og lavt jodinntak har konsekvenser for helsen.fisk Jod er et næringsstoff som er avgjørende for normal produksjon av skjoldbrukshormonene tyroksin og trijodtyronin. Disse hormonene er sentrale for energiomsetningen og for utviklingen av hjernen og nervesystemet. De viktigeste kildene for jod er melk, surmelk og yoghurt, mager fisk, brunost og egg. I Norge er kraftfôret til kyr beriket med jod slik at vi får jod når vi drikker melk.

Unge kvinner og gravide kvinner får i seg for lite jod
Jodstatus i befolkningen ble først og fremst vurdert ved å estimere jodinntak fra kosten ved hjelp av inntakstall fra nasjonale kostholdsundersøkelser som dekker ulike aldersgrupper. Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lagravidvt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.

Voksne menn har et tilnærmet tilstrekkelig jodinntak, mens barn og ungdom stort sett får i seg nok jod så lenge kosten inkluderer nok melk og meieriprodukter. Barn under to år vil få dekket jodbehovet via morsmelk (forutsatt at moren har et tilstrekkelig jodinntak), beriket barnemat og morsmelkerstatning og fra melk, yoghurt og fisk i kostholdet fra ett år.

Forslag til tiltak

Nasjonalt råd for ernæring foreslår blant annet at norske helsemyndigheter iverksetter følgende tiltak for å sikre tilstrekkelig jod-status i befolkningen:

  • Berike alt salt med jodmelk
  • Gi kostanbefalinger om et totalt daglig inntak av melk/surmelk/yoghurt og fremme mager fisk som en viktig jodkilde
  • Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn
  • Myndighetene bør også overvåke jodinntaket i ulike grupper av befolkningen, bl.a. bør mengden jod i matvarer på den norske markedet analyseres regelmessig

Tiltakene vil utgjøre en viktig del av det forebyggende helsearbeidet i Norge.

Du kan lese hele rapporten her.

 

Nasjonalt råd for ernærings årsrapport 2015

Årsrapporten for Nasjonalt råd for ernæring 2015 viser at i løpet av året ble det holdt fem rådsmøter, fem arbeidsgrupper ble startet (hvorav en ble avsluttet) og en rapport ble ferdigstilt. Videre ble det skrevet seks kronikker, gjort 12 intervju og holdt sju foredrag. Ernæringsrådet utviklet også en strategisk plan for sitt arbeid. Referat fra møtechecklistne i ernæringsrådet ligger på Helsedirektoratets hjemmesider.

Mange spiser for mye sukker, men er det kostholdsekspertenes skyld?

Tekst: Erik Arnesen

Sist helg hadde kommentator Kjetil Rolness et innlegg i Dagbladet om “Den store feite forskningsskandalen”. Det overordnete temaet, politisering og misbruk av forskning, er stadig aktuelt og viktig. Men i samme innlegg gir Rolness en karikert beskrivelse av norske ernæringsanbefalinger og ernæringseksperter, og gir inntrykk av at sukker ikke er prioritert.

Professor i ernæring, Svein Olav Kolset, har skrevet en god replikk til Rolness: Vår gode helse og ryktemakerne. Kritikken mot ernæringsforskerne er “grunnløs”, skriver han. Jeg vil her minne Rolness og andre om hva Nasjonalt råd for ernæring og norske helsemyndigheter faktisk har sagt om sukker opp igjennom årene.

Har alltid frarådet mye sukker

I 2011 ga Nasjonalt råd for ernæring ut sine 13 Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Det første rådet lyder:

«Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.» (Min utheving)

Et annet råd er også viet til sukker: “Begrens inntaket av tilsatt sukker”.

Men denne anbefalingen om sukker er eldre enn som så. Blant de 10 gode «matvettreglene» som Statens ernæringsråd lanserte på 1980-tallet, var for eksempel sukker og godteri nevnt:

  • Hygg deg med maten
  • Hverdagsmaten er viktig for helsen
  • Spis til du er passe mett
  • Faste måltider er en god vane
  • Spis mer brød, helst grove typer
  • Bruk mer fisk til middag og som pålegg
  • Spis mer poteter, grønnsaker og frukt
  • Vær sparsom med fett – velg magert
  • Vær varsom med sukker, godteri og snacks
  • Vann er en bra tørstedrikk

Holdningsundersøkelser fra denne tiden fant også at forbrukerne visste at ekspertene anbefalte å spise blant annet mindre sukker, sjokolade og leskedrikker.

At det er ønskelig å redusere sukkerinntaket i befolkningen har vært norsk ernæringspolitikk i over 40 år. Helt siden de første offisielle ernæringsanbefalingene for de nordiske landene ble gitt ut i 1968 har det vært anbefalt å begrense inntaket av sukker og sukkerholdige produkter.

I de første offisielle skandinaviske kostholdsanbefalingene ble det konkludert med at inntaket av både kalorier, fett (mettet fett) og sukker måtte reduseres. Hensikten var å redusere kaloritettheten i kostholdet fordi det allerede på den tid ble sett en høy forekomst av fedme. Folk flest trengte også færre kalorier på grunn av mindre fysisk aktivitet.

I Norges første stortingsmelding om ernæring – St. meld. 32 (1975-76): Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk fram mot 1990 – ble det tallfestet at sukkerinntaket burde begrenses til under 10 prosent av kaloriinntaket.

Denne kvantitative anbefalingen om sukker var vi tidlig ute med. Internasjonalt har sterke anbefalinger om sukker vært vanskelig å gi på grunn av press fra berørt industri. Så sent som i 2004 skrev for eksempel media at Statens ernæringsråds tidligere leder, professor Kaare Norum, var i en “sukkerkrig” mot USA, som den gang truet med å trekke tilbake all støtte til WHO dersom de innførte en grense for anbefalt inntak av sukker.

Sukkerkrig VGNorske ernæringseksperter og Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet gikk også ut i en “sukkerkrig” på hjemmebane da myndighetene tidlig på 2000-tallet foreslo å fjerne sukkeravgiften.

I så å si alle rapporter fra Statens ernæringsråd om norsk kosthold har sukkerinntaket vært trukket fram som et problem. Sukkerinntaket har i de senere årene gått ned i en gunstig retning i Norge. Men slaget er ikke over: Utfordringen er at det er stor ulikhet i sukkerinntaket. Mange spiser nesten ikke sukker i det hele tatt, mens noen spiser altfor mye. Derfor er det lovende at helseministeren har utfordret matvarebransjen til å ta grep om sukker, og vi venter spent på hvilke tiltak de vil presentere i mai.

For mye snakk om fett?

Rolness hevder også at det har vært et unødvendig fokus på fett i de norske kostholdsanbefalingene.

Det er riktig at fettinntaket har vært mye vektlagt i kommunikasjonen til befolkningen. Mens selve kostrådene har vært ganske nyanserte om fett, og aldri anbefalt et fettfattig kosthold, har nok deler av matindustrien prøvd å skape et feilaktig inntrykk av at lite fett per definisjon er sunt.

Det ble ganske riktig lagt mye vekt på fettinntaket i befolkningen i de første anbefalingene, fordi fettinntaket – parallelt med forekomsten av hjerte- og karsykdom og overvekt – da hadde aldri hadde vært høyere. På 1970-tallet hadde fettinntaket økt gradvis i 75 år, og dekket i 1973 over 40 prosent av nordmenns kaloriinntak, slik figuren under viser.

Næringsstoffer 1890-1974

Men det ble aldri sagt at fettet skulle erstattes av sukker eller loff, som forklart over. I dag sier vi at det er rom for å spise mer fett enn det som tidligere ble anbefalt, så lenge kostholdet ikke blir for energitett og så lenge mesteparten av fettet er umettet.

Hvilket eksperiment?

Rollnes skriver at vi har et «diettpoliti som har gjort et ukontrollert eksperiment på hele befolkningen over flere tiår».

Å kalle kostrådene, og spesifikt kostrådene om fett, for et «ukontrollert eksperiment» strider imidlertid mot både fornuft og data. Som nevnt over, og som figuren under viser, var fettinntaket høyere enn noensinne på 1970-tallet. Siden den gang har det gått noe ned (mer om dette står i Helsedirektoratets rapport om utviklingen i norsk kosthold).

Fettinntak Norge 1890-1994

(Fettinnholdet i matforsyningen i Norge, 1890-1994. Fra Johansson, L. m.fl. (1997). Food and Nutrition Policy in Norway. I Wheelock, V. (red.) Implementing dietary guidelines for healthy eating. London: Blackie Academic & Professional)

Da anbefalingene kom på 1970-tallet om å redusere fettinntaket fra 40 til 35 prosent av energiinntaket, var det altså langt ifra snakk om noen unaturlig reduksjon sett i et historisk lys. Det samme gjelder rådene om å begrense inntaket av mettet fett. I mesteparten av menneskets historie var inntaket av mettet fett trolig lavt.

Sammenliknet med verden for øvrig er heller ikke det anbefalte nivået av mettet fett (høyst 10 prosent av kaloriinntaket) spesielt lavt. Én oversiktsstudie over fettinntaket blant barn og unge i 30 land fra 2011 viste at gjennomsnittsinntaket av mettet fett varierte fra bare én til ca. 16 prosent av kaloriinntaket. I alle land, utenom Japan og Sør-Afrika, var det under halvparten av barna som oppfylte det anbefalte inntaket av mettet fett. Da de så på statistikken for voksne i 40 ulike land, fant de at inntaket av mettet fett varierte fra 3 til 21 prosent av kaloriinntaket.

Qianyi Wang og medarbeidere i det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD) gjorde nylig en analyse av 186 land, og fant at omtrent 75 prosent av verdens befolkning i gjennomsnitt har et innhold av mettet fett i kosten på rundt 9 prosent av energiinntaket.

Videre estimerte de at omtrent 7 prosent av alle dødsfall av koronar hjertesykdom i 2010 kunne tilskrives et ugunstig inntak av fett: for mye mettet fett og transfett og for lite flerumettet fett. Dette tilsvarer over 700 000 dødsfall på verdensbasis pga. et for lavt inntak av flerumettet fett, 250 000 dødsfall pga. et for høyt inntak av mettet fett og over 500 000 dødsfall pga. et for høyt inntak av transfett.

Det er bred aksept for at et middelhavslignende kosthold forebygger kroniske sykdommer og er helsefremmende. De norske kostrådene har svært mange likhetstrekk med dette. Et slikt kostholdsmønster har som regel langt mindre enn 10 prosent mettet fett. Mener Rolness at det å følge et middelhavskosthold – eller for den saks skyld, et japansk kosthold – dermed også er et «ukontrollert eksperimet»?

 

Unødig skremsel

Rolness hevder også, uten belegg, at tusenvis av dødsfall skyldes «statlige sunnhetsråd». Et skremmebilde av kostrådene virker kanskje spennende, men det samsvarer dårlig med hva faktiske undersøkelser viser.

De som har undersøkt har konsekvent funnet at de som i størst grad lever i tråd med rådene har lavere dødelighet og får mindre hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 m.v. Til og med i USA har man sett at kvaliteten i kostholdet har forbedret seg etter år 2000, riktignok i beskjeden grad. Den lille forbedringen i kostholdet er estimert å ha forebygget 300 000 flere dødsfall i 2012 enn i 1999. Til tross for at flere har blitt overvektige kunne rundt én million sparte premature dødsfall mellom 1999 og 2012 tilskrives et kosthold som ble mer i tråd med anbefalingene, mente forskerne.